TV-Kanaler
Markus har gått opp i vekt - P3morgen
➡ ♥♥♥ Link: Ida nysæter rasch kjæreste
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Robin1991
Vi snakker ikke lenger politikk, vi snakker vekkelse og revolusjon. Ikke siden begynnelsen av desember har han kysset kjæresten Samantha Skogrand. Det er trumf og sjakk matt på en gang.
Og så lenge jeg er frisk og rask - og det er jeg - fortsetter jeg gjerne hele sesongen ut, sier hun til avisen. Da får man et mer helhetlig bilde og det ser ganske annerledes ut.
TV-Kanaler - Basert på din tidligere aktivitet hos oss, vil du få annonser vi tror kan interessere deg. Komm: Jann Post og Torgeir Bjørn.
Autisme er en tilstand av å være innelukket i seg selv. Autismen oppstår fordi de samlet er blitt enig om å skru av knappen som heter motforestillinger. Ikke slik å forstå at det ikke finnes informasjon som peker i en annen retning enn konseus. Den gjør bare ikke inntrykk. Antennen for mottak er ikke koblet til det kognitive. Det skjer ingen bearbeidelse av informasjonen. I stedet likerettes den, strømlinjeformes til å passe inn i et budskap om engasjement og godhet, eller raushet som det heter på nytale. Når medie-Norge samler seg om en slik konsensus forsvinner etterhvert evnen til å oppfatte nynanser eller at andre meninger er mulige. Når man støter på mennesker som mener noe helt annet blir man i stedet stående som et spørsmålstegn: — Jeg aner ikke hva du snakker om. Det den andre sier blir utenkelig, bokstavelig talt. Men siden det vitterlig er hva personen sier må det finnes en annen forklaring: Den finner man i det moralske: Det er noe galt med vedkommende. Han lider av en moralsk brist, det patologiske og det ideologiske flyter sammen. Derfor ender alle konfrontasjoner mellom konsensus og de som er annerledes opp ved et logisk sluttpunkt: nazismen. Men slik fungerer det ikke. Man vil sikre seg riktig utfall: At Document blir stående igjen som taper. Når man først inviterer en av «dem» i studio skal det tjene til oppbyggelse, ikke en ærlig debatt. Hele den 24 timer lange marathonsendingen er en eneste stor oppbyggelse. Man orker det bare i begrensede doser. Solvang sa noe interessant: Det hadde ikke vært mulig å finne en eneste person fra partiene utenom FrP som ville stille til debatt på motsatt side. Siden Christian Tybring-Gjedde skulle åpne sendingen kl 2300, kunne de ikke hente en til fra FrP. Derfor kom de til Document. Solvang vred seg da jeg spurte om red. Da foreslo undertegnede Olav Drange Moen som er midt i tyveårene. Det var ikke lenger Solvang Moen forholdt seg til, men en «Eva»: Tidspunktet ble forskjøvet, først til 0800 neste dag og så kl 0700, og motdebattanten var ikke lenger en jevnaldrende, men en 39-årig erfaren forfatter ved navn Simon Stranger. Et sportslig element kommer også inn. Man vil ikke være chicken. Programleder var heller ikke Solvang — han var på fredag kveld, men en kollega utlånt fra sporten, Ida Nysæter Rasch. Hun var pen, ren og hvit, og kunne si med den største selvfølgelighet: — Men er det noe galt i å være god? Med et slikt utgangspunkt er det vanskelig å hente frem argumenter som betyr noe. Hva er da vitsen med debatt overhodet? Det er full overenskomst mellom Stranger og programleder om hva som er det gode og at de selv er på riktig side. Uimotståelig, men ikke fair Stranger var et liberalt idealistisk menneske. Men det hefter noe med dem: De forstår ikke de enkleste regler for en balansert, fair debatt. Når Stranger trekker inn sin kones jødiske bakgrunn og viser til hvordan nordmenn behandlet jødene under krigen, har han avvæpnet motstanderen, men på en måte som er utillatelig. Hva kan man svare på et slikt argument? Et anstendig menneske kan ikke anfekte en slik blanding av det personlige og historisk forbryterske. Det er trumf og sjakk matt på en gang. Stranger opplyste at han bodde i Groruddalen. Han forsikret at kona var sekulær jøde og at barna lekte med alle. Her lå det allerede en liten tvil og usikkerhet. En våken journalist ville spurt om det i fremtiden ville være like trygt. Eksemplene fra Europa er tallrike. Den samme Fredrik Solvang ledet i vinterferien et Dagsnytt Atten der en pensjonert lærer fortalte at han allerede i åttiårene hadde problemer med å undervise i Holocaust i klasser med mange innvandrerelever. Der skrur man opp volumet og gjør verden idealistisk og endimensjonal. Henvisningen til Machiavelli utløste betingede reflekser. Men da Moen siterte Burke kunne man merke at det gjorde inntrykk. Moen viste til at samfunnet er en kontrakt mellom de levende og de døde og de fremtidige generasjoner. Det står ikke de voksne fritt å disponere samfunnet som de vil: De skylder de døde det de har arvet og de er forpliktet til å overlevere det i god stand til neste generasjon. Men slik oppfører ikke dagens elite seg. Det virker som de har det travelt med å skifte ut folket. Her var Moen påståelig og med god grunn: Dere har ingen rett til å gi bort landet, til å importere titusener av mennesker som endrer befolkningssammensetningen og gjør nordmenn til mindretall i eget land. Moen fikk sagt «det» som ikke må sies: Nordmenn kommer til å bli mindretall i eget land før århundret er omme. Det skjer allerede i Oslo. Slik manipulrasjon og løgnaktighet blir det en riktig guffen stemning av. Han sa ikke at han var redd for «Moen», men implikasjonen var der. Det skal noe til å beholde balansen. På noen få skuldre legges en stor og tung bør. Hvis man gjør det kan man lett ende opp med å bli like ensidig på den motsatte side. Man spør seg uvegerlig: Er det det de innerst inne ønsker, slik at de får den fienden de drømmer om? For dem er det snakk om makt, og jo høyere buen spennes, jo større tallene blir, jo fortere det går, jo hardere blir meningstrykket. For ikke å bli blåst over ende skal man holde distanse. Ta norske medier i begrensede doser, og fylle på med utenlandske. Da får man et mer helhetlig bilde og det ser ganske annerledes ut. Hvordan skal det gå med Norge? Selv Jonas Gahr Støre ble fredag kveld betenkt da programlederne Ingunn Solheim og Atle Bjustrøm sammen med Audun Lysbakken, Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande forlangte at Erna Solberg og regjeringen skal gjøre som Sverige og Tyskland: Åpne dørene helt til alle som vil. Vi snakker ikke lenger politikk, vi snakker vekkelse og revolusjon.